Med andre ord

I dag skriver vi allerede 13. dag jul, og fra gammelt av (les: Da jeg var liten!), var dette dagen for å pakke vekk julepynten og fjerne juletreet. Jeg har et veldig godt barndomsminne om dette, som jeg vil skrive litt om i dag...

Litt bakgrunnsinfo først: Mormor og morfar bodde på samme gård/tun som oss, og broren min og jeg var vel like mye hos dem som hjemme hos mamma og pappa. Der hadde vi det godt, og fikk nok gjøre mest som vi selv ville. ;-) Vi fikk et nært og godt forhold til besteforeldrene våre, tettere enn normalt vil jeg våge å påstå. Mormor og morfar hadde bare oss to barnebarna og var pensjonister og tilstede for oss, og det er vel ikke å ta i for mye å si at vi ble litt bortskjemte! Selv sitter jeg igjen med gode minner, bare gode minner, etter mormor og morfar.

Men altså; På denne dagen, den 13. dag jul, inviterte mormor oss inn på årlig "juletrehøsting", som hun kalte det. For meg var forventningene til denne dagen nesten like store som til selve julekvelden. Mormor hadde gjort i stand så koselig til oss, husker jeg. Målet var jo å ta vekk julepynten i huset og fra treet, men kosen sto likevel i fokus. Mormor hadde blant annet lagd klar to poser, som lå under juletreet og ventet på oss. Oppi posene hadde hun puttet all slags godsaker, som hun visste vi likte. Det var nok meningen å bli kvitt noe av julekakene og -godteriet på denne måten, men hun hadde alltid noe spennende og "nytt" oppi der også. ;-) Så spiste vi av dette mens vi ryddet litt, hørte på julemusikk for "siste" gang og bare var sammen. Jeg minnes dette med så stor glede!

Mormor på sykehjemmet, sammen med Andrine, på Andrines dåpsdag i jula for 8 år siden.
Mormor døde fra oss for drøyt tre år siden, etter mange år med mye plager.

I dag leste jeg på Facebook at en tidligere kollega av meg, som nå er pensjonist, ventet barnebarnet sitt på besøk i dag med samme formål. Da strømmet disse minnene fra min egen barndom på og jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. Jeg savner den hjertegode mormoren min så! Tusen takk til deg, Bjørg, for at du vekket til live disse minnene! I dag er DU med på å skape gode minner for ditt barnebarn... :-)

Jeg tenker at det ofte ikke er hva man gjør sammen som betyr noe, ei heller at det skal være kostbare aktiviteter. Nei, bare det å faktisk ta seg tid til å være sammen, skape tradisjoner og minner, er av den største betydning!

Ta vare på hverandre i dag! ♥ ...og alle dager...