Med andre ord

Min sømutdannede mor har nok mang en gang klødd seg i hodet og vridd seg i fortvilelse over sin eneste datters manglende kompetanse bak symaskinen. For å si det sånn så er det mye enklere for meg å overlate mine små eller større prosjekter til min mamma, som er ei superdyktig og -effektiv sydame. Siden hun bor omlag 60 mil unna meg og jeg faktisk har symaskin, hender det imidlertid at jeg setter meg tilrette og trykker foten lett mot pedalen mens jeg holder tunga rett i munnen og styrer mine uerfarne hender etter beste evne. Som nå i helga!

Vi har omsider fått handlet en liten møbelgruppe til å ha stående i en overbygd krok av terrassen. Gruppa var passe stor, passe dyr (les: billig!), og passe fin. Da slo vi til! Problemet var bare at den hadde så stygge puter. Da var gode råd dyre, men jeg vurderte i et øyeblikks (over)mot jobben med å sy nye trekk som overkommelig og satte i gang...

Nå står gruppa fin og klar til bruk, og putene har nysydde trekk - sydd av meg! *stolt* Hehe. Det var (selvfølgelig) mer jobb enn jeg hadde trodd, men jeg kom i mål og er fornøyd med resultatet. Med det flotte værvarselet for påsken kan det fort bli noen timers testing av møblene de kommende dagene også!

Her skal dere få se:

Ny sittegruppe med puter sydd i dongristoff.

Slik så putene ut før jeg gikk løs på dem.

Utstyret er klart...

Det sys!
Når det gjelder festeanordning på putene valgte jeg i samråd med mamma å bytte ut glidelåsene med borrelåser - fungerer kjempefint og er enklere å få til for amatører som meg. :-D
(Bildene av meg er tatt av BP.)




Detaljer.
Jeg klarte jo ikke dy meg fra å sy et hjerte på hver pute.

Vel, her kan du se, mamma: Jeg kan når jeg vil! ;-)