"Jeg leste det på nettet!"

Min tidligere klassevenninne, Bjørg Astrid, publiserte en tegneseriestripe på Facebookprofilen sin i dag, som jeg synes er så betegnende og tankevekkende (i tillegg til at den er morsom)  at jeg vier den et blogginnlegg. Stripen er slik:




Jeg tenker at på Facebook, OG i bloggverdenen, velger vi selv hva vi vil publisere, og i mange tilfeller blir det en forherliget og idyllisk virklighet vi presenterer. Jeg gjetter på at virkeligheten i mange tilfeller ikke gjenspeiler statusen vår - eller blogginnleggene. Takk og lov for at vi står fritt til å publisere det vi ønsker at omverdenen skal få av informasjon av/om oss. Samtidig må vi være klar over at det vi leser ikke nødvendigvis er det samme vi hadde opplevd hvis vi hadde vært flue på veggen. :-) I alle hjem, våger jeg å påstå, har vi utfordringer og nedturer. Sånn er det og sånn skal det være. Det er greit. Et poeng er imidlertid at vi må ta det vi leser for det det er og ikke nødvendigvis for god fisk. Alt man finner og leser om på nettet er definitivt ikke "den fulle sannhet".

Selv prøver jeg å være litt personlig på bloggen og publiserer stoff som leserne kan ha interesse av, men jeg sørger for å være forsiktig med å publisere følelsene mine, spesielt de vanskelige. En positiv tone er viktig for meg å holde. Enhver som velger å publisere noe bør dessuten tenke gjennom hva vedkommende vil dele og hva som er best får forbli innenfor husets fire vegger, samt konsekvenser på kortere eller lengre sikt. Hva vil for eksempel barna våre mene om det vi skriver og bilder vi publiserer av dem om la oss si 10 år? Hvor går grensen for hva som er greit å publisere?

Jeg venter spent på synspunktene dine... :-)



tegneseriestripe

10 kommentarer

Creativboligstyling.

15.02.2011 kl.17:34

For et innlegg Hege!!

Veldig engasjerende og jeg er veldig enig med deg! her på blogg eller på fb velger man selvsagt selv hvor mye man ønsker å dele av private ting. Jeg vet iallefall at bloggleserene mine ikke vet mye. Kunne nok ha skrevet om masse...og fått flere synspunkter om både det ene og det andre. Men det velger jeg ikke å snakke om her inne. Det er ikke en slik blogg jeg vil ha. Selvsagt kan jeg klage om sykdom og plager som jeg har gjort i noen dager nå...men det aller innerste, det holder jeg for meg selv. Sant som du sier i forhold til det som blir lagret. Det blir jo her for alltid!

Viktig å tenke på leserene sine og jeg tenker på det ofte. Tenket at jeg kanskje ikke skulle ha skrevet det..etter publisert det...Så noen ganger går jeg inn å redigerer igjen.

Men det blir jo som en dagbok,og i sin egen stue kan det være fort gjort å tenke på at det sitter flere hundre mennesker å leser akkurat det du deler...

Man får bloge på den måten man ønsker..jeg gjør det iallefall på min måte ;) jeg lurer ofte på hvorfor folk leser bloggen min...! ;)

Igjen...bra innlegg! Får nok mange synspunter her, gøy å følge med :)

Ha en koselig kveld. Klem <3

Trine Pernille

15.02.2011 kl.17:50

Jeg er veldig enig med deg. Det er jo ikke måte på hvor perfekt enkeltes verden er om man skal gå ut i fra facebook, men jeg tviler på at det er realiteten. Selv er jeg et følelsesmenneske og folk merker fort om det er noe "galt", om jeg er i dårlig humør, eller om jeg er superhappy. Jeg er visst ikke så flink til å skjule sånt, men jeg ser faktisk ikke på det som en negativ greie. Jeg viser meg selv som den jeg er både på facebook og bloggen, men med begrensninger. I forhold til bloggen er jeg litt mer forsiktig med hva jeg legger ut. Ikke for at jeg ikke vil dele av meg, for det gjør jeg gjerne, men jeg har alltid i bakhodet at hvem som helst kan lese min blogg, og tenker da mest på arbeidsgiver og eventuelle fremtidige arbeidsgivere. Man bør jo tenke over hva man poster på nett av tilgjengelig informasjon om seg selv og sine!

venkesstrikk

15.02.2011 kl.17:54

helt enig med deg i det du skriver, man har ikke bare seg selv å ta hensyn til og barna skal ikke bli skadelidende av det vi skriver. mange ting hører til innenfor hjemmets fire vegger, alt er ikke for allmennheten. Litt av det som er gøy med blogger er jo å kunne høste litt av andre sin positivitet, det gjør dagen mye bedre. om alle skulle sutre, hadde det blitt litt trist i lengden.

Maria Rebeccas verden

15.02.2011 kl.18:29

jeg er så uendelig enig, og jeg elsket tegneserie-stripa der...

jeg mener mange skriver altfor personlige ting både på facebook og bloggen... Jeg velger selv bort mye.. selv er ikke mitt liv en dans på roser, men er vel ingens liv?!

Fabiolita

15.02.2011 kl.18:31

Hei hei Hege

Dette var ett bra innlegg.

Selv bruker jeg min blogg som en dagbok om meg og mitt på en positiv måte, her leser og kommenterer jeg det som jeg synes er flott og som gir meg inspirasjon. Og i en stressest hverdag synes jeg det er godt å komme inn i bloggverden så får SKi være Ski.....

Prøver i den grad det er mulig å ikke legge for mye ut som skjer innenfor husets fire vegger, for det er ikke alt som skal på trykk:)

Ha en super flott kveld

Klem Fabiolita

leirabestas

15.02.2011 kl.19:09

Jeg prøver å skrive mest om meg selv,den ene sønnen min liker ikke å bli omtalt i bloggen min ei heller publisert med bilder,dette respekterer jeg fullt.Dei få gangene mine barn og min mann har blitt vist fram i bilder har jeg innhentet løyve først.Jentene mine sier ikke noe på att jeg legger ut bilder og det er også greit med barnebarna,men det er igjen nøye utvalgte bilder som ikke støter dem på noen måte.Jeg prøver å ikke navngi mine barn på blogg heller.

So deg liker jeg helst å fokusere på det positive,men okker meg nok en gang iblant om meg selv og min helse,det skader jo ingen andre enn meg selv.Når dette er sagt så er jeg faktisk ærlig i mine innlegg,jeg forfiner ikke hverdagen min:)))

Katrine Stensland

15.02.2011 kl.20:03

Facebook reflekterer i mitt tilfelle ikke livet mitt... det er mer brukt til humor, praktiske opplysninger og meningsløst vås.

Hva blogg angår, synes jeg det blir best dersom man vekter litt. Jeg går fort lei av "lyserosablogger" der det bare står om hvor fantastiske lykkelige folk er med sine perfekte familier og idylliske liv. Liksom! Ingen har det sånn! Gidder heller ikke lese sutrete problemorienterte blogger.

En god blogg, synes jeg, må vise virkelighet, men uten å bli for personlig / detaljert.

Jervveien16

15.02.2011 kl.20:11

Heia Rosabloggerne... Hehe... Nei, her får en være litt ærlig, men samtidig må man også passe på sitt eget vern. Jeg skriver litt om håpløse grinunger som gis bort til høystbydende og englebarn som er mors øyensten. Mine opp og nedturer beskrives overfladisk. Passer på å fortelle at ikke alle dagene mine er rosa og spesielt nå som jeg er inne i en opptreningsperiode med korsbåndet

Samtidig så prøver jeg å være så positiv som mulig. Det hjelper meg til tenke positivt samtidig som jeg ikke trenger å male fanden på veggen selv om jeg har en dårlig dag. Jeg for min del styrer langt unna alle depresive bloggere. De som syter og klager og ikke vet sine arme råd... Da koser jeg meg heller med bloggen din Hege som er full av de hverdaglige syssler. Med unger som bor her og der. Fotografering som er en herlig lidenskap og ikke minst den store kjærligheten mellom deg og Benn... Her assosierer jeg til min egen hverdag og nikker bekreftende.

Anniken

Med andre ord

15.02.2011 kl.21:38

Tusen takk for alle de gode og fyldige kommentarene deres! Godt å lese at det er mange reflekterte kvinner blant oss. ;-)

mimmimor

15.02.2011 kl.22:55

Hiver meg på her, jeg også. Bloggen min er et sammensurium av alt mulig, den skrives etter innfallsmetoden. Men bloggen er solsida. Det glade i livet. Opplevelsene som andre kan ha glede av. Hva som ellers foregår mellom veggene her, har ingen noe med...

Jeg har to barn. Den eldste liker ikke at jeg skriver om ham og hans liv. I alle fall ikke med bilder. Yngste spør jeg ang bilder. Det meste syns hun er greit. Hva jeg skriver reagerer hun ikke på, men der har jeg en streng sensur selv. Så jeg har et ganske avslappet forhold både til innholdet til min egen og andres blogg.

Det jeg kanskje syns er vanskelig, er der jeg engasjerer meg i et annet menneske via hans eller hennes blogg, og det viser seg å være totalt oppspinn. Jeg forventer ikke at man skal dele livet sitt totalt med spacen, men jeg liker ikke å bli lurt på denne måten...

Skriv en ny kommentar

Med andre ord

Med andre ord

44, Sandnes

Fornøyd mamma til 3 skjønne jenter på 10, 14 og 16 år, samt dvergschnauzeren Anton, og samboer med min kjære Benn Peter. Livet fylles med aktiviteter som foto, interiør, reiser, lærerjobb, litt trimmings og ikke minst et koselig familieliv. Jeg er positiv, impulsiv, systematisk og en smule kreativ, og dermed spretter det titt og ofte ideer inn i det lille hodet mitt. ;-) Bloggen min vil dreie seg om alt dette, og sikkert enda litt til! Alle fotografiene på bloggen er tatt av meg med mindre annet er oppgitt. Ingen kopiering, takk. :-) Om du vil nå meg på e-post er adressen hege-70@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits