Med andre ord

På bibliotekrunden min tidligere i uka lyste denne boka opp i stativet der den sto utstilt og tiltrakk seg min oppmerksomhet:

Boka ble skrevet som følge av at forfatteren, Kristopher Schau, bestemte seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om og betales av det offentlige. Tittelen "På vegne av venner" henspiller på dødsannonsene som trykkes når avdøde gravlegges av kommunen, og det ikke finnes noen etterlatte igjen. Schaus prosjekt har vært å dokumentere disse begravelsene.

Ideen til boka er jo veldig interessant. Jeg hadde ikke lest om boka før jeg lånte den, og gikk til verks med åpent sinn. Boka har knapt 100 sider og har en fysisk liten størrelse. Den er skrevet med et enkelt språk, og blir dermed svært lettlest. Selv brukte jeg bare en drøy time fra perm til perm. Jeg likte det jeg leste, til tross for at den dokumenterer en trist kjensgjerning. Man får en slags sympati med de avdøde mens man leser, men man får også et innblikk i en absurd virkelighet som er ukjent for de fleste. Jeg tenker på det faktum at det blir arrangert en full begravelsesseremoni med prest, som taler til tom menighet, og organist som spiller. Presten er godt forberedt og gjennomfører seansene med stil, hvis man kan kalle det det i en slik sammenheng.

Boka er ærlig, følelsesmessig sterk (men ikke trist, heller tidvis morsom) og med et budskap som gjør at jeg gjerne anbefaler den til dere. Det er også årsaken til at jeg har valgt å blogge om den, noe jeg ikke ofte har gjort om bøker jeg har lest.

Eneste minuset jeg vil trekke fram er at boka er (for) kort og at jeg skulle ønske det kom mer. På en måte følte jeg meg litt snytt. Denne ideen burde Kristopher Schau gjort mer ut av!