Med andre ord

I kveld opplever jeg å ikke komme inn på Facebookprofilen min. I VG leser jeg at jeg på langt nær er alene og at Facebook ber brukerne om unnskyldning. Store deler av verden er rammet av den populære nettsidens kollaps, og rundt i alle verdens hjørner sitter fortvilte Facebookbrukere frustrert og kjenner abstinensene komme. Hehe. Det er jammen litt av en verden vi lever i. Får vi ikke holdt kontroll på hva vennene våre bedriver, eller ikke minst få utløp for egne behov for å dele av med oss, ja - så sliter vi! Ganske artig fenomen egentlig, og helt sikkert verdt et studie for sosialantropologene. ;-)

Jeg innrømmer uten å blunke at jeg er på Facebook hver dag det passer seg sånn. Jeg liker å kikke på bilder, chatte med vennene mine og lese siste nytt. Det blir på en måte som et Se og Hør i miniatyr, et Se og Hør som jeg for øvrig helt klart foretrekker framfor det originale! Et stort pluss med Facebook er ellers at jeg har kommet i kontakt med venner som jeg i løpet av årene har vekk fra, og det er enkelere å holde kontakten med bekjente, venner og familie som ikke bor i nærheten. Heldigvis har jeg ingen problemer med å takle at Facebook for tida er ustabilt eller innimellom helt nede. Jeg har massevis av kjekke aktiviteter på gang om dagen, som jeg bobler av energi etter å holde på med innimellom jobb og nakkesmerter. ;-P

 Hvordan er det med deg - er du avhengig av Facebook?