Med andre ord

Berlinturen ligger vellykket tilbakelagt som et godt minne, hverdagen er tilbake - og nå også bloggingen. :-)

Det har vært litt godt med noen bloggfrie dager, men nå kjente jeg det krible i fingrene så da var det jammen på tide å gi lyd fra meg igjen... Dagene er hektiske for tiden og formen går opp og ned, men det er jo noe jeg bare må lære meg å forholde meg til. Sånn blir det framover!

Mens jeg var i Berlin med mine flotte kollegaer, fikk vi omsider satt inn garasjeport hos oss. Nå gjenstår bare dører i søppelskuret før sommerens prosjekt utendørs kan regnes som fullførte. Ting tar tid, men bra blir det jo når det er ferdigstilt. Garasjen ble som ny med port i, og den var virkelig etterlenget. Se så flott det ble, hihi:

Som den oppvakte bloggleser du er, forsto du vel gjerne at her er det noe muffens med bildet. Og det stemmer, det. Mannen på bildet er IKKE Benn. Haha. Jeg ler av meg selv her jeg sitter og rabler ned tull og tøys til dere... Noen må jo le av dårlige vitser også. ;-) Det som ikke er tull er at garasjeporten er på plass, bare for å understreke det. :-)

Når det gjelder Berlinoppholdet har jeg lyst til å rope ut til alle som vil høre at det var utrolig bra! Jeg er ydmykt takknemlig for å ha fått lov til å delta på et personalseminar med så flotte kollegaer og med et ypperlig program, både faglig og sosialt, som styrker samholdet og skaper en ny giv i personalet i lang tid framover, det er jeg overbevist om. Fritid og shopping ble det også tid til, og shopping ble det til gangs! Jeg handlet i vei, vet du. ;-) Til meg selv ble det nye grå vinterstøvletter, tøffe sko, Desigualkjole, strikkevest, sjal, smykker og sikkert mye som jeg har glemt i farten også. Litt vanket det også på mine 4 kjære som styrte heimen på en utmerket måte mens mor var på vift. Det skulle da bare mangle. Ekstra koselig var det selvfølgelig å komme hjem til deilige bamseklemmer fra hele gjengen også.

Nå har jentene dratt til sin kjære far og Benn og jeg har så smått begynt å tenke på feiringen av 40-årsdagen min som skal være neste lørdag. Som kjent rundet jeg de 40 forrige måned, men vi valgte altså å utsette feiringen noen uker på grunn av hektiske tider. Nå nærmer det seg imidlertid og jeg merker at panikken i forhold til alt som skal ordnes, fikses, planlegges og you name it begynner å ta meg. MEN det ordner seg nok. Hadde jeg bare ikke vært så perfeksjonistisk... ;-)

Sånn! Da er dette innlegget klart til å postes og så regner jeg med at det ikke går like lenge til neste innlegg...