Med andre ord

Jeg leste nettopp en artikkel om Wunderbaum, og jeg ble tanke- og følelsesmessig umiddelbart trukket tilbake til det glade 80- tall. ;-P Wunderbaum har eksistert helt siden 1952, men ble først populær i Norge på slutten av 70-tallet. I dag eksisterer Wunderbaum fremdeles, nå i 26 forskjellige lukter. Senest sist desember ble en ny lukt lansert. Salget av det lille papptreet man enten elsker eller elsker å hate går strykende. Bare i USA ble det i fjor produsert luktetrær til en sum av 50 millioner dollar! Det må 6 fabrikker til å for å klare å dekke etterspørselen etter det populærer produktet.



Jeg minnes godt da jeg som ung jente fikk kjøre bil med de tøffe gutta, som hadde grønn Wunderbaum hengende i speilet. Det luktet fantastisk (mente jeg på den tiden), og jeg følte meg veldig kul og viktig. Hihi. Da jeg senere fikk min egen bil, måtte jeg selvfølgelig ha mitt eget luktetre også. Jeg testet ut ulike lukter, men endte alltid opp med det grønne som favoritt. Nå er det veldig mange år siden jeg har hatt Wunderbaum i speilet, jeg må le litt for meg selv mens jeg tenker på det, men tanken på det som var gir meg en artig mimrestund og jeg kan fremdeles kjenne lukten hvis jeg lukker øynene og kjenner godt etter. ;-) Det er rart med det - etter som årene går blir vi muligens mer nostalgiske og glorifiserer det som var.

Når jeg sitter her og tenker på det nå, frister det faktisk litt å gå til innkjøp av et nytt tre og henge i frontruta. Eller kanske ikke! Faren for at min kjære Benn Peter vil gå helt bananas da er vel overhengende stor, så det er kanskje best å la være. ;-)

Har du minner om Wunderbaum? Liker du lukta? ;-) ...og hvis du er ungdom nå: Er Wunderbaum kult for deg? Hihi.