Med andre ord

I kveld har det skjedd en stor begivenhet her hos oss. Min minste frøken, Andrine, har omsider mistet sin første tann!

Alle tre har vært sene i tannfellingen, og Andrine som nærmer seg 7 år, har egentlig bare så vidt hatt en løs tann. I kveld var den plutselig kjempeløs da vi pusset tennene. Jeg fortalte henne at hvis hun rugget på den ville den snart bli så løs at den datt ut. Så viste det seg at den faktisk var SÅ løs at den kunne dette ut allerede i kveld. Andrine ville da at jeg skulle hjelpe henne å dra den ut. Hun var naturlig nok litt usikker på hvor vondt det kom til å gjøre. Jeg fortalte at det kom til å gjøre litt vondt først, men at hun om litt ville bli glad og fornøyd og begynne å smile. Det viste seg at hun var den tøffeste jenta jeg har opplevd i en sånn situasjon. Jeg ante en liten blank nyanse i øyekroken, men ikke en eneste tåre kom ut. Det tok ikke mange sekundene før et skeptisk ansikt ble avløst av et strålende smil. Selvfølgelig måtte det hele fotograferes, pappaen måtte kontaktes på telefon og tanna behørig legges i vann i påvente av at tannfeen skal dukke opp i løpet av natta... ;-)