Med andre ord

Som mange av dere vet er jeg lærer i barneskolen. Det har jeg vært i 16 år nå, og jeg trives veldig godt i yrket mitt. Det er meningsfullt og givende, samtidig som det er svært krevende og utfordrende.

Alle yrker har gode og mindre gode sider. Et gode vi lærerne har er den lange sommerferien. Den er vi selvfølgelig godt fornøyde med, men den er også helt nødvendig for å ta seg inn etter et slitsomt skoleår fyllt av utfordringer. Vi lærere er heldige som har mulighet til å være med å påvirke framtidas voksenbefolkning, og har et ansvar for å være positive forbilder. Vi kommer tett innpå små mennesker, som gir utrolig mye tilbake. Dette er et stort privilegium! 

Som lærere skal vi drive målrettet opplæring og sosialisering. Vi skal se den enkelte elev og gi alle et tilpasset opplæringstilbud, i nært samarbeid med hjemmet. Dette tar jo tid og er veldig krevende å få tilfredsstillende til. Uansett hvor lange dager vi har og hvor mye vi jobber vil vi alltid føle at vi skulle gjort mer. I tillegg kommer all møtevirksomheten, rapportskrivingen og dokumentasjonskravene, som bare har økt og økt de årene jeg har vært i jobb.

Til tross for økte krav er jeg som sagt veldig glad i jobben min. Nå som jeg er sykemeldt, tenker jeg hver dag på hvor fint det skal bli den dagen jeg igjen kan gå inn i klasserommet som lærer for elevene mine. Disse tankene er med på å gi meg et håp om å bli bedre i nakken min, slik at det skal være mulig å få gjennomført.

I dag leste jeg et godt innlegg om å være lærer hos bloggvennen min, Georgine, som også er lærer. Det var hennes innlegg som inspirerte meg til å skrive dette. Det fine og velformulerte innlegget hennes kan du lese her. Takk, Georgine!