Betraktninger rundt menneskers selvbilde

Av og til når jeg møter mennesker reflekterer jeg litt rundt personens selvbilde.

Enkelte framstår som usikre og har et tydelig dårlig selvbilde. Skryt biter ofte ikke på disse menneskene. De har et bilde av seg selv som mindre verdt, stygge, lite flinke og utstråler et "Unnskyld at jeg er til", gjerne med et forsiktig smil til.

Andre tenker totalt annerledes, og ønsker at menneskene rundt skal stå på pinne for dem. De ser gjerne på seg selv med et urealistisk positivt blikk. Jovisst er det fint å ha et godt selvbilde og benytte dette positivt. Hvis selvbildet blir urealistisk glansbildepreget, er det derimot ikke fordelaktig. Vedkommende blir som regel raskt gjennomskuet og får ikke den store stjerna i bekjentskapskretsen.

De fleste av oss tror jeg imidlertid har et noenlunde realistisk bilde av oss selv. Vi ser at vi har styrkeområder, men er også klar over våre mindre sterke sider.

Et godt og naturlig selvbilde kommer ikke av seg selv. Vi som er voksne har et ansvar for å bygge opp barns selvbilde til å bli positivt. Ved å respektere barnet, gi det trygghet, omsorg og ros, vil det på sikt utvikle et positivt, realistisk bilde av seg selv. Under dåpssamtalen med presten da eldstejenta, Astrid, skulle døpes, sa han noe som jeg bet meg på minnet og alltid har i bakhodet som mor: "Ikke elsk Astrid for det hun gjør, men for at hun er den hun er." Alle gjør vi fra tid til annen noe dumt, og vi er smertelig klar over det selv. Hva gjør det da for selvbildet vårt hvis omgivelsene våre forteller oss det, gjerne gjentatte ganger? Benytt heller anledningen til å fortelle barnet at du er glad i det. Skryt når det har gjort noe bra. Bruk små hendelser til å si noen positive ord til barnet. På sikt har dette en veldig god effekt på barnets selvbilde. Jeg mener ikke at man ikke skal kunne gi skjenn når barnet har gjort noe galt, men vær varsom. Pass på at barnet uansett får forståelse av at du er like glad i det uansett hvilke handlinger det utfører!

Som lærer ser jeg gjentatte eksempler på at barn faller utenfor det sosiale miljøet. Det har naturligvis komplekse årsaker og det er fryktelig vanskelig å generalisere. Et positivt selvbilde er uansett med på å hjelpe barnet til å bli trygge på seg selv og ta gode valg når det blir stilt overfor utfordringer.

Da ble det noen pedagogiske tanker fra meg til dere i dag. ;-) Det er selvsagt lov å være uenig i betraktningene mine. Jeg uttaler meg som mor til 3 og lærer i barneskolen, men har ingen fasit. ;-)

Noe å tenke på til slutt:
Det er en langvarig prosess å bygge et barns selvbilde, men det er gjort i en fei å bryte det ned...


5 kommentarer

Gunn Berit

06.03.2010 kl.16:02

Fantastisk bra innlegg Hege! Jeg vet akkurat hva du snakker om. Jeg voksten nemlig opp under omsorgssvikt. Heldig for meg er at jeg er født sterk, og at jeg klarte å se mine styrker selv. I tillegg var jeg heldig å utvikle meg til et utadvendt og sosialt menneske tross omstendighetene rundt. Men det er klart, en slik barndom og oppvekst gjør noe med deg. Jeg er ihvertfall nøye med hva jeg gjør mot mine egne barn, og jeg er veldig opptatt av å være der for dem når de trenger meg.

Men man skal også være klar over at mennesker som utstråler trygghet og selvtillitt, ofte ikke er de som er tryggest på seg selv. Barn kan du gjennomskue, men mennesker kan være ganske så flinke. Dette kårer jeg til dagens beste innlegg!!

Georgine

06.03.2010 kl.16:17

Jobber med ungdom selv så kjenner meg godt i gjen i betraktningene dine.

Margrethe

06.03.2010 kl.16:34

Flott innlegg!
Du kommer stadi me goe innlegg og forteller om sannheten fordeler og bakdeler. Syns du er flink å informere, men gir bestandi rom for andre til å komme me innspill eller motsigelser. E heilt eni me du i d du skriver!

Fortsatt go hælg!

Med andre ord

06.03.2010 kl.21:28

Mange takk for kommentarene deres til dette innlegget også. :-) Responsen fra dere er med på å inspirere meg til nye ytringer. ;-)

Skriv en ny kommentar

Med andre ord

Med andre ord

44, Sandnes

Fornøyd mamma til 3 skjønne jenter på 11, 16 og 17 år, samt dvergschnauzeren Anton, og samboer med min kjære Benn Peter. Livet fylles med aktiviteter som foto, interiør, reiser, lærerjobb, litt trimmings og ikke minst et koselig familieliv. Jeg er positiv, impulsiv, systematisk og en smule kreativ, og dermed spretter det titt og ofte ideer inn i det lille hodet mitt. ;-) Bloggen min vil dreie seg om alt dette, og sikkert enda litt til! Alle fotografiene på bloggen er tatt av meg med mindre annet er oppgitt. Ingen kopiering, takk. :-) Om du vil nå meg på e-post er adressen hege-70@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits