Skjebnen, tilfeldigheter eller kanskje noe helt annet?
Jeg er typen til å tenke mye, for mye til tider i følge mine nærmeste.
Tankefull...
Noe av det jeg funderer på når jeg ikke tenker på alle hverdagsutfordringene er mer ekstensielle spørsmål. Er det ikke rart at jeg ble akkurat meg? Hvor stor er sjansen for det, liksom. Jeg kunne jo like gjerne vært en annen. Og hva med jentene mine - er det tilfeldig eller forutbestemt at det ble akkurat dem? Tenk om jeg hadde fått noen helt andre? Hehe. Så er det dette med kjærlighet. Er det tilfeldig at jeg traff Benn eller var det skjebnen? Jeg har så mange spørsmål og så fortvilende få svar. ;-)
Jeg kan jo bli gal av mindre enn å tenke over hvor lille meg passer inn i denne store verden. Stemmer det at jeg lever bare noen år akkurat her og nå og at alt før og etter er ikkeeksisterende eller finnes det noe mer for meg? Jeg er kanskje litt sprø som bruker energien min på å tenke sånne tanker, men tankene dukker bare opp og jeg er heldigvis ikke alene. Det er liksom en liten trøst, da. Ingen vet, men alle gjør seg nok sine tanker og har sin tro om livet i en større sammenheng.
Hver gang jeg hører Lisa Ekdals nydelige "Vem vet" dukker tanker som disse opp og jeg undrer meg stort.
Lisa Ekdal: "Vem vet"
Noe jeg derimot vet er at jeg er veldig takknemlig for det jeg har fått i livet, tilfeldig eller ikke. :-)
Med disse snodige tankene ønsker jeg deg god helg, akkurat sånn som du er!! ;-)
Jeg skal pakke ferdig det siste og reise på flyplassen. Bodø here I come!
Tankefull...
Noe av det jeg funderer på når jeg ikke tenker på alle hverdagsutfordringene er mer ekstensielle spørsmål. Er det ikke rart at jeg ble akkurat meg? Hvor stor er sjansen for det, liksom. Jeg kunne jo like gjerne vært en annen. Og hva med jentene mine - er det tilfeldig eller forutbestemt at det ble akkurat dem? Tenk om jeg hadde fått noen helt andre? Hehe. Så er det dette med kjærlighet. Er det tilfeldig at jeg traff Benn eller var det skjebnen? Jeg har så mange spørsmål og så fortvilende få svar. ;-)
Jeg kan jo bli gal av mindre enn å tenke over hvor lille meg passer inn i denne store verden. Stemmer det at jeg lever bare noen år akkurat her og nå og at alt før og etter er ikkeeksisterende eller finnes det noe mer for meg? Jeg er kanskje litt sprø som bruker energien min på å tenke sånne tanker, men tankene dukker bare opp og jeg er heldigvis ikke alene. Det er liksom en liten trøst, da. Ingen vet, men alle gjør seg nok sine tanker og har sin tro om livet i en større sammenheng.
Hver gang jeg hører Lisa Ekdals nydelige "Vem vet" dukker tanker som disse opp og jeg undrer meg stort.
Lisa Ekdal: "Vem vet"
Noe jeg derimot vet er at jeg er veldig takknemlig for det jeg har fått i livet, tilfeldig eller ikke. :-)
Med disse snodige tankene ønsker jeg deg god helg, akkurat sånn som du er!! ;-)
Jeg skal pakke ferdig det siste og reise på flyplassen. Bodø here I come!
Helena
19.feb.2010 kl.13:19
Det er mange spørsmål som ikke krever svar, men undring :)
Gunn Berit
19.feb.2010 kl.14:26
Idunn
21.feb.2010 kl.18:28
Gunn Berit
21.feb.2010 kl.23:16
missM
22.feb.2010 kl.00:33
Dette er jo ting vi aldri blir å få svar på, hvertfall ikke så lenge vi er her. Men vi kan jo gjette. Jeg tror på skjebnen, men at vi kan spille inn på skjebnen vår. Sånn med tanke på hvem vi møter og velger å være sammen med...
Helena
22.feb.2010 kl.10:59
Det er morsomt å følge med på hva du tenker og blogger :)
sender deg derfor en award :)
Celene
Assisterende livsnyter og svirrehau.
23.feb.2010 kl.22:16
Alltid like koseli å lese din blogg. ha en fin kveill videre!