Ekte bowlinghelter

Vi har vært på bowling!

Benn, mine håpefulle døtre og Astrids gode venninne, June, samt undertegnede dro avgårde for å prøve oss en runde på bowlingbanen. Jeg husker ikke sist vi var av gårde, men etter en rask rådføring med de andre, kom vi fram til at det var omtrent 4-5 år siden forrige gang. Nå deltok ikke jeg aktivt selv (skylder på nakken - igjen), hvis det å være rådgiver, trøster, oppmuntrer, fotograf og cheerleader ikke regnes som "aktiv". Alle de andre skiftet derimot håpefullt til bowlingsko for anledningen, fant seg riktig kule og gjorde seg klare. "Riktig kule" betyr for noen å finne ei som er lett nok, for andre ei som passer til fingrene og for atter andre var kulas farge det avgjørende for det viktige valget. Så var alt klart til å begynne...

I gode, gamle dager da jeg var ung og skulle bowle (synes jeg hører bestemors skjelvende stemme bak hjernebarken her nå!), gikk kulene rett som det var, eller faktisk i de aller fleste forsøk, rett i renna. Resultat: 0 poeng. Sånn er det ikke i den moderne bowlingverdenen! Nå finnes det noe som heter gjerder. Det er genialt, skjønner du, og gjør at selv jeg kunne våget meg ut på banen, hadde det ikke vært for, ja, nettopp nakken. Gjerdene gjør nemlig at kula ikke går i renna, men kan sprette fra side til side nedover banen til den totalt tilfeldig treffer ei kjegle, flere kjegler eller til og med alle kjeglene. Her får begrepet nybegynnerflaks en ny dimensjon, kan jeg love. Uansett, gjerder i bowling er en fin oppfinnelse, som gjør at selvtilliten stiger mange hakk, og selv de yngste og mest urutinerte har sjansen til å føle seg som en (inntil videre) ukronet mester. MEN, selvfølgelig: Tøffe gutter bruker ikke gjerder!! Siden Benn definitivt er blant de tøffeste av de tøffe, valgte han selvfølgelig å spille uten. Nå kan man jo si at  den koselige familieopplevelsen og stemningen underveis er vel så viktig som selve resultatet. Det er lett å si og lett for meg som tilskuer å sitte her og skrive akkurat det. Jeg kjenner meg imidlertid godt nok til å vite at hvis jeg hadde vært aktivt deltagende bowlingspiller, hadde ingenting annet enn flest poeng vært betydningsfullt! Hehe. Siden det ikke bare er jeg som er konkurransemenneske i vår familie, velger jeg derfor å ikke skrive et eneste hint om hvem som gikk seirende ut av bowlingstriden som utspant seg i ettermiddag. ;-)

Jeg vil bare understreke at kjempingen til tross, det var ingen sure miner da vi reiste fra bowlingen. Tvert i mot tror jeg alle var strålende fornøyde og bare ønsket seg tilbake til bowlingen "en annen dag", i hvert fall da vi opplyste om at vi gikk for is- og milkshakestopp på vei hjem. Jeg avslutter derfor med den perfekte avslutningen på den perfekte fortellingen - den vi skrev som liten, fremmadstormende stilskriver på barneskolen, vet du:

"Da vi kom hjem var alle enige om at det hadde vært en fin tur!"


Alle poserte villig med hver sin utvalgte kule og kledelige bowlingsko!

       
Anna i perfekt stil...             Astrid klar for nye poeng...     Tøffe Benn satser høyt! ;-)

   
Litt veiledning må til...                      Og så er også minstefrøkna godt i gang!


Her psykes de andre ut og egen taktikk tenkes ut... ;-)


Før hjemreise ble det valgfri milkshake eller is til alle heltene, og jammen 
en til mor også! ;-)

3 kommentarer

Mayse

07.02.2010 kl.19:59

Bra stil hos de forskjellige konkurrentene!

Gunn

07.02.2010 kl.21:17

Vi pleier å dra på bowling innimellom...og vi er nok som dere en familie fylt med konkurransemennesker. Og her er det ingen som "later" som om vi er dårligere pga feks la de yngste vinne...neida...her er det ramme alvor :D Men vi har det alltid veldig moro, og jeg har ett håp hver gang om at jeg skal vinne. Men som deg blir jeg litt handikappet pga kneet. (kan jo skylde på det :D) Samme hva en gjør er det det å gjøre noe sammen som er viktig. Og utrolig kos måte å samle familien på. :) Vi har hatt siste kurskveld med Swing videregående. Og vi ble med på nybegynner siste kveld samtidig. Nå skal det sies at kneet mitt blir utrolig vond av akkurat nybegynnerkurset. Jeg klarer meg greit på videregående, men har alltid vondt etterpå. Har allikevel valgt å gjennomføre det fordi det er en drøm jeg alltid har hatt. Så jeg er glad for det. :) Mannen min har jo blitt en svingmester. :)) Så nå er det sofa og avslapning...ny uke venter i morra. Satser på en natt med litt søvn så vi får en god start. :) Ha en flott søndagskveld!

anettesbokboble

07.02.2010 kl.22:23

Det så fryktelig moro ut! Her hos oss er bowlingen nedlagt og det er virkelig et stort savn. Gjett hva noe av det første barna vil gjøre når vi er borte på ferie? :D

Skriv en ny kommentar

Med andre ord

Med andre ord

44, Sandnes

Fornøyd mamma til 3 skjønne jenter på 11, 16 og 17 år, samt dvergschnauzeren Anton, og samboer med min kjære Benn Peter. Livet fylles med aktiviteter som foto, interiør, reiser, lærerjobb, litt trimmings og ikke minst et koselig familieliv. Jeg er positiv, impulsiv, systematisk og en smule kreativ, og dermed spretter det titt og ofte ideer inn i det lille hodet mitt. ;-) Bloggen min vil dreie seg om alt dette, og sikkert enda litt til! Alle fotografiene på bloggen er tatt av meg med mindre annet er oppgitt. Ingen kopiering, takk. :-) Om du vil nå meg på e-post er adressen hege-70@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits