Med andre ord

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg surfer hver dag! Jeg skummer gjennom nyhetene på x antall nettsider, jeg er aktiv på Facebook, har blitt glad i blogglivet, jeg kikker på mengder av fotografier, jeg chatter med kjente (og noen ukjente som dermed blir kjente!), jeg får tips og inspirasjon til mye kjekt jeg kan holde på med, både av opplevelser, hobbyvirksomhet og matlaging. For å nevne noe. Surfingen anser jeg som positiv i hverdagen min, den tilfører livet mitt en ny dimensjon og gir meg uante muligheter. Jeg stortrives med en surferunde på internett og blir i godt humør av det!



Har denne surfingen gått til hodet på meg? Er jeg avhengig? Ordet avhengig er så negativt ladet, synes jeg. Man forbinder det med uvaner som høyt alkoholinntak, røyking, pengebruk på spill, narkotika- eller pillemisbruk og så videre og så videre... Jeg har ingen av nevnte uvaner, men jeg er veldig glad i Cola Zero og sjokolade og altså internett. Hvis noen velger å kalle meg avhengig av noe av dette så blir jeg ikke deprimert av den grunn. En britisk undersøkelse viser imidlertid at man faktisk kan bli deprimert av selve surfingen. De tar riktignok et "høna eller egget"-forbehold, på en sånn måte at de ikke konkluderer med om man blir deprimert av å surfe på nettet eller om de deprimerte surfer mer på nettet enn andre. Det er farlig å komme med synsinger her og mange aspekter er nok med i årsaksbildet, men litt interessant og tankevekkende er det likevel. Selv velger jeg å tro at hvis man ikke lar surfingen bli altoverskyggende og en førsteprioritet i hverdagen, men benyttes som en hyggelig adspredelse, er det bare sunt og bra for humøret. Sånn fungerer det i alle fall på meg. Det er vel med internett som med det meste annet: Alt med måte!

Jeg håper du koser deg med surfingen der du sitter og at du i hvert fall ikke blir deprimert av å lese på bloggen min! ;-)