Dilla på lilla

Lilla er fargen over alle farger, folkens!



Derom hersker ingen tvil - i mine øyne. ;-) Det har til tider gått så langt som at jeg er villig til å kalle det en lidenskap for lilla. Hør bare her...

En vakker vinterdag (tror jeg!) for knappe 35 år siden, fant mamma og pappa ut at det var på tide at jeg skulle få meg skikkelige ski. Tidligere hadde jeg hatt sånne uten binding, hvor man bare festet de vanlige skoene sine i noen reimer på skiene. Det er langt fra sikkert alle forstår denne antikvariske måten å feste på seg ski på, men det er ikke poenget her. Pappa og jeg reiste til Norderhaug (en lokal storhet på skiutstyr - og alt annet man trengte til livets opphold på 70-tallet!) for å finne nye ski til meg! Jeg så for meg noen fiiine, lilla ski i hodet mitt på veien til butikken. Ivrig sprang jeg bort til sportsavdelingen for å se meg ut noen som kunne passe til mine ønsker om hvordan de perfekte skiene skulle være. Lykken var derfor stor da jeg så de lilla skiene lyse mot meg med en gang jeg kom bort. Glad sprang jeg tilbake til pappa, som selvfølgelig hadde funnet noen kjente å prate med, og fortalte ham optimistisk at jeg allerede hadde funnet de skiene jeg ville ha og ba ham skynde seg for de hadde bare et par igjen! Etter å ha ventet i noe som for ei jente på rundt 5 år føltes som en evighet, ble pappa med bort til dit skiene sto. Jeg viste ham håpefullt de flotte skiene. Lykken ble snudd til total fortvilelse på et øyeblikk da pappa sa at de skiene var altfor store for meg. Faktisk var de så lange at de måtte stå på skrå i butikken! Hehe. Butikken var riktignok lav under taket, men dog. Jeg kan dessverre ikke huske eksakt lengden på dem, men at de passet til en høyreist og fullvoksen mann er det ikke tvil om. Jeg kan huske at jeg gråt og ba, og jeg forsikret pappa om at det ikke gjorde noenting at skiene var "litt" lange, men ingenting hjalp. De andre skiene i butikken ofret jeg ikke verken en tanke eller et blikk. Det fikk bli lilla ski eller ingenting. Det ble ingenting!

Denne episoden sitter som spikret i minnet mitt. Hvordan det senere gikk er for lengst glemt, men jeg kan fremdeles kjenne den vonde følelsen av å gå ut av butikken uten de fantastiske skiene, samt tanken på at noen andre skulle få kjøpe dem. Det gjorde vondt helt inn i hjerterota. ;-)

I alle årene som har gått i ettertid har jeg foretrukket lilla, når det har vært mulighet for det. Jeg er ikke ekstrem i så måte, tror jeg(!), men når jeg tenker meg om, har mang en ting blitt foretrukket mer på grunn av fargen enn av funksjonalitet eller design.

Nå er lilla en trendy farge både når det gjelder mote og design/interiør. Jeg kan stolt fortelle at jeg følger trenden! Haha. Tenk deg for en lykke det for eksempel ville vært å eie denne lilla svingstolen fra Ikea, da skulle jeg snurret rundt og rundt og drømt om lilla lekkerbiskener ved hver minste anledning:



Når det gjelder lillafargens betydning, sies det blant annet at den står for fred og balanse og skal forhindre hyperaktivitet. Hvorvidt det passer på meg, er jeg derimot i sterk tvil om!!!!

I hagen min har jeg stort sett lilla blomster. Vi har en nydelig lilla syrin, som jeg faktisk gravde opp fra hagen der jeg bodde før og flyttet den med meg. ;-) Jeg har lilla søyleblomster, solhatter og stenbedsplanter. Av sommerblomster foretrekker jeg lilla, spanske margeritter, blålilla lobelia, lilla petuniaer og jeg setter ned løkvekster i lillafarger. Et flor av lilla stemorsblomster er heller ikke å forakte. ;-)

Noen glimt fra hagen:

Humler er også glad i lilla. ;-)


Lilla søyleblomst

 
Stemorsblomster i lillatoner.

Til jul ønsket jeg meg spikermatte. Lykkelig var jeg da jeg åpnet gaven fra mine 3 kjære døtre og fikk se denne lekre utgaven, som faktisk ikke bare er pen, den funker også! ;-)


Da jeg fikk min første mobil, i en alder av 31-32 år, ikke le, var den selvfølgelig lilla. Det var en Nokia 3310, og heldig som jeg var, gikk det an å skifte deksel på den. Lykkelig var jeg da jeg fant et i, ja, nettopp lilla! Jippi! Selvfølgelig har jeg tatt vare på den:


Sånn ser den ut foran...


...og bak! ;-)


Og sånn ser min nåværende telefon ut!
Som jeg har skrevet før så er det sånn at selv om telefonen min ikke er så veldig funksjonssterk, så er den i hvert fall super på farge! Hehe.

Noe jeg ikke har fortalt tidligere er at pappa driver et tungtransportfirma, hvor bruk av lastestropper er kjempeviktig for sikring av lasten. Lastestropper er normalt ikke spesielt vakkert, men jammen finnes det unntak! De finnes nemlig i lilla! Se bare her:



Det er sikkert ingen hemmelighet at en stor prosentandel av mine klær er lilla. Som lærer burde jeg sikkert gått rundt i lilla skjerf og fotformsko, som lærermoten tilsa på 70-tallet. Jeg gjør ikke det. Jeg holder meg nemlig unna fotformskoene. Haha. Lilla skjerf har jeg derimot i X antall eksemplarer, og jeg elsker dem selvfølgelig alle! En stor takk til min venninne Torunn, forresten, som har bidratt med opptil flere lilla skjerf til meg! :-)

Nå tror dere sikkert at mine Crocs er lilla. (Jepp, jeg har de stygge greiene der... ) Dere tar feil! Butikken hadde ikke lilla Crocs. ;-P Dermed ble Crocsene sølvfargede. Min skjønne datter Anna hadde derimot funnet lilla blomster til å pynte Crocsene med til mamma'n sin. *smelt* Hva skulle jeg gjort uten forståelsesfulle og herlige barn? Hehe.



Jeg er helt sikker på at jeg kunne fortsatt å legge ut om alt det jeg har som er lilla, men det er jo grenser for hvor lenge andre enn meg gidder å høre/lese om det. Så jeg avslutter innlegget med et utfordrende spørsmål til dere:

Hvilken farge tror dere vi har på soverommet?
Svaret kommer i et innlegg en annen dag... Så følg spent med! Hehe.

6 kommentarer

Helena

25.01.2010 kl.21:42

Herlig :)

Jeg elsker også lilla, jeg har et soverom med lilla og hvitt... :)

Lilla er fantastisk :)

Et annet spørsmål, hvordan fikk du byttet tekst til: koselig innspill og ikke kommentar.

Kul blogg!!!

Med andre ord

25.01.2010 kl.22:13

Helena: Tusen takk for koselig kommentar! Det er godt vi er flere. ;-) Var innom din blogg og kikket litt, og jeg må bare bøye meg istøvet og si meg mektig imponert over alt det fantastiske du får til med scrappingen din. Skulle ønske jeg var god på det... Vil gjerne følge med bloggen din videre, jeg. :-)

Hvis du skal forandre teksten der det står kommentar(er), må du forandre i HTML-koden. Det gjør du ved å gå til "Design", deretter "Rediger" og velger så "Maler". Der bytter du ut de plassene det står kommentar/kommentarer med det du vil at det skal stå. Lykke til!

Mayse

25.01.2010 kl.23:56

Jeg har en tilleggsopplysning: Da Hege og hennes pappa kom hjem fra den ulykksalige turen til butikken hvor de bare hadde ett par lilla ski,( de var forøvrig 2.10 meter lange), var det ikke bare bare å være mamma heller. Det hjalp ikke hverken med popcorn eller brødskive med sennep, ja, du leste riktig, det var i en periode hennes yndlingspålegg. Husker ikke riktig hvordan vi løste krisen, men det tok ihvertfall lang tid før Hege var blid igjen. Som jeg forstår nå, har hun ikke helt kommet over det enda.Ønsker deg en god natt,Hege. Kanskje kommer Jon Blund og strør noen lilla blomster i drømmene dine! Mamma.

Gunn

26.01.2010 kl.08:06

Lilla er supert!! Jeg er helt enig..:) Min farge også :)

Desperados

26.01.2010 kl.12:53

Hei Tante Lilla.... nææ, jeg tror jeg fortsetter å kalle deg mormor jeg. Det føles mer riktig på en måte...hehe. At gamle mennesker spiste merkelig ting i gamledager visste jeg... som f.eks kålrot stekt i tran. Det var jo en innertier under krigen...det har jeg iallefall hørt. Men sennep på brødskiver den var ny for meg...er det godt? Kanskje jeg rett &slett skal imponere konemor med å lage slike nydelig brødskiver i kveld, så kanskje jeg slipper bære ut søppel resten av uka! Det kan jo være kjekt hvis Ask kommer hit også:)

Med andre ord

27.01.2010 kl.12:57

Desperados: Sennep på brødskiva er et stalltips av de sjeldne, lille venn! Bare husk å bruke pølsesennep, den er passe sterk og gir skiva den rette gourmetsmaken. Haha.

Morsomt at du følger bloggen min og skriver like morsomt som i gamle dager. Du får meg fremdeles til å le!

Skriv en ny kommentar

Med andre ord

Med andre ord

44, Sandnes

Fornøyd mamma til 3 skjønne jenter på 11, 16 og 17 år, samt dvergschnauzeren Anton, og samboer med min kjære Benn Peter. Livet fylles med aktiviteter som foto, interiør, reiser, lærerjobb, litt trimmings og ikke minst et koselig familieliv. Jeg er positiv, impulsiv, systematisk og en smule kreativ, og dermed spretter det titt og ofte ideer inn i det lille hodet mitt. ;-) Bloggen min vil dreie seg om alt dette, og sikkert enda litt til! Alle fotografiene på bloggen er tatt av meg med mindre annet er oppgitt. Ingen kopiering, takk. :-) Om du vil nå meg på e-post er adressen hege-70@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits