Mobiltelefon må man ha!
Til jul fikk Astrid denne flotte telefonen:
Det er en helt ny Nokiamodell som heter 5230. Den har "selvfølgelig" touchscreen, utskiftbare deksler, Facebook-knapp og et utall funksjoner som man enten må være ungdom eller ha teknisk høyskoleutdanning for å forstå seg på.12-åringen er, enn så lenge, strålende fornøyd.
I dag kom Benn hjem fra jobb i uvaaanlig godt humør. Det gikk ikke mange minuttene, for ikke å si sekundene, før jeg forsto årsaken. Med et av de bredeste glisene jeg har sett, dro han fram denne, sånn helt ut av det blå:
Konsekvensen av dette er at han mer eller mindre ikke har vært tilsnakkendes de siste 3 timene. Til å begynne med trykket han febrilsk på telefontastene for å finne ut mest mulig på kortest mulig tid om den nye vidunderdingsen han bare måtte ha. ;-) Da han hadde fått en viss kontroll på alle finessene, som naturlig nok er laaangt over min begripelsesevne, la han fra seg telefonen. Jeg sperret øynene opp, men overraskelsen varte ikke lenge. Neida, nå sto PC-en for tur. Jeg skal ikke begi meg ut på hva han holder på med der, men har forstått så mye som at det har med den nye telefonen å gjøre. Jaja, jeg får unne ham gleden - så lenge det varer! Det er nok ikke lenge til en ny dings finner veien til vårt hjem og telefonen er "gammel". ;-)
Vel, vel. Kanskje noen av dere lurer på hva slags telefon jeg har? Det er ingen hemmelighet, det. Jeg er eier av en telefon som riksantikvaren sikler etter å få grep om. Kanskje prisen på den er på vei opp igjen etter å ha blitt dumpet av forhandlerne i lang tid, nettopp pga dens antikvariske utseende og funksjoner som "Mulig å ringe ut og motta samtaler" og "Kan brukes til både sms og mms"? Hører jeg fnising og brumming i det du leser? Nå har det seg slik at jeg fikk min første mobiltelefon godt etter passerte 30, og er fornøyd med mitt klenodium av en telefon. Den er jo tross alt LILLA! De som har kjent meg lenge vet at min lidenskapelige kjærlighet til lilla ligger helt tilbake til jeg var liten (og sta!) jentunge. Hvis du følger med på bloggen framover, lover jeg en artig historie om ønsket om å kjøpe lilla ting, praktisk eller ikke, om ikke så alt for lenge. Tipper noen allerede nå aner hva som er i vente? ;-)
Her ser dere i hvert fall min lille, lilla lekkerbisken:
Den er da ikke SÅ verst!? ;-)
Det er en helt ny Nokiamodell som heter 5230. Den har "selvfølgelig" touchscreen, utskiftbare deksler, Facebook-knapp og et utall funksjoner som man enten må være ungdom eller ha teknisk høyskoleutdanning for å forstå seg på.12-åringen er, enn så lenge, strålende fornøyd.
I dag kom Benn hjem fra jobb i uvaaanlig godt humør. Det gikk ikke mange minuttene, for ikke å si sekundene, før jeg forsto årsaken. Med et av de bredeste glisene jeg har sett, dro han fram denne, sånn helt ut av det blå:
Konsekvensen av dette er at han mer eller mindre ikke har vært tilsnakkendes de siste 3 timene. Til å begynne med trykket han febrilsk på telefontastene for å finne ut mest mulig på kortest mulig tid om den nye vidunderdingsen han bare måtte ha. ;-) Da han hadde fått en viss kontroll på alle finessene, som naturlig nok er laaangt over min begripelsesevne, la han fra seg telefonen. Jeg sperret øynene opp, men overraskelsen varte ikke lenge. Neida, nå sto PC-en for tur. Jeg skal ikke begi meg ut på hva han holder på med der, men har forstått så mye som at det har med den nye telefonen å gjøre. Jaja, jeg får unne ham gleden - så lenge det varer! Det er nok ikke lenge til en ny dings finner veien til vårt hjem og telefonen er "gammel". ;-)
Vel, vel. Kanskje noen av dere lurer på hva slags telefon jeg har? Det er ingen hemmelighet, det. Jeg er eier av en telefon som riksantikvaren sikler etter å få grep om. Kanskje prisen på den er på vei opp igjen etter å ha blitt dumpet av forhandlerne i lang tid, nettopp pga dens antikvariske utseende og funksjoner som "Mulig å ringe ut og motta samtaler" og "Kan brukes til både sms og mms"? Hører jeg fnising og brumming i det du leser? Nå har det seg slik at jeg fikk min første mobiltelefon godt etter passerte 30, og er fornøyd med mitt klenodium av en telefon. Den er jo tross alt LILLA! De som har kjent meg lenge vet at min lidenskapelige kjærlighet til lilla ligger helt tilbake til jeg var liten (og sta!) jentunge. Hvis du følger med på bloggen framover, lover jeg en artig historie om ønsket om å kjøpe lilla ting, praktisk eller ikke, om ikke så alt for lenge. Tipper noen allerede nå aner hva som er i vente? ;-)
Her ser dere i hvert fall min lille, lilla lekkerbisken:
Den er da ikke SÅ verst!? ;-)
11.jan.2010 kl.22:11
missM
11.jan.2010 kl.22:48
Anka
12.jan.2010 kl.11:35
Så først nå at du hadde vært innom min blogg i desember,, har visst vært litt i overkant opptatt med jobb. Men det jeg skulle si var at det var veldig hyggelig at du var innom og takk for kommentar.
Kikka på din blogg også, og du har da noen flotte unger. Så fine jenter da...
Vet du hvordan man gjør det om man vil lage en liste på bloggen sin over blogger man vil følge? Vet ikke om det går, men det hadde jo vært kjekt og mye enklere å følge opp.
Anka
Med andre ord
12.jan.2010 kl.12:32
Desperados
12.jan.2010 kl.13:27
Med andre ord
12.jan.2010 kl.13:35